Seminar inkludering mandag 19. november.

Idrettsrådet i Trondheim arrangerte inkluderingsseminar mandag 19. november. Det ble en inspirerende kveld med godt oppmøte fra mange idrettslag.

Idrettsrådet inviterte alle som vil være med å inkludere og skape "idrettsglede for alle" i idretten til seminar.

Takk til IL Trond som stilte med flott lokale og servering. Takk til alle fremmøtte for engasjement. Takk til inspirerende og engasjerende innleggsholdere!

Idrettslaget Trond ved Michoub fortalte om hva klubben gjør for å inkludere minoritetsbarn og unge. Han er trener for juniorlaget til Trond. Det er rundt 680 medlemmer i Trond. 50 av disse er flyktningungdom som Michoub har under sine vinger. 
For Mihoub er det viktig at alle som vil, skal få prøve seg i fotballen. Når det kommer nye ungdommer til klubben snakker han med dem og finner ut hva slags oppfølging de har behov for og kan gi veiledning slik at de finner sin plass.Han hjelper til med samtykke skjemaer og overganger og dokumentasjon, da dette er en oppgave som for mange er en uoverkommelig.

Han prater med spillerne om forventninger fra idrettslagets side. Hvilke ambisjoner og krav som ligger tilgrunn. Alle på juniorlaget skal delta på dugnad og alle skal betale medlemsavgift. Mange har begrenset økonomi og har ikke mulighet til å betale aktivitetsagvift eller reiser og cuper. Men alle har råd til å betale medlemsskapet. Det er viktig for å skape en forpliktelse og eierskap. Alle deltar på dugnad, og ungdommene arrangerer fotballskole hvert år. 
Mihoub jobber med holdninger. Det handler om forpliktelse, respekt for egen og andres tid,språk- alle skal snakke norsk på banen, respekt og aksept for andre.

Gjennom felles aktivitet bygges og skapes gode sosiale relasjoner.

Marco Elsafadi kom til Norge med familien sin i 1987, etter å ha bodd i en flyktingeghetto i Tyskland i noen år. Han har vært basketballspiller på toppnivå og har representert det norske landslaget i 12 år.
Marco har blant annet vunnet Mesternes Mester, og han har fått prisen som "årets forbilde" på idrettsgallaen. I 1993 begynte Marco sitt engasjement for barn og unge og i 2002 stiftet han organisasjonen New Page som frem til 2011 jobbet med vanskeligstilt ungdom, rusproblematikk, skoleskulk, fritidsproblemer og vold.

Marco hadde mange gode og tankevekkende historier. 

Vi må vise og sette pris på det vi vil se mer av. Å lære verdier som det å respektere andres tid, å gi hverandre oppmerksomhet på en fin måte. 
Hva er en god lagspiller? Det er dette er det det handler om. Å skape gode lagspillere. 
Fokusere på oppgaver som skal løses framfor antall mål scoret. Fokusere på fremgang og måloppnåelse fremfor resultater. Belønne gode holdninger og verdier, og adressere uønsket adferd som ikke bygger lagmoralen.

Han snakket om viktigheten av det sosiale samspillet i idretten, fokus på å utvikle fine medmennesker med sunne holdninger, framfor jakt på kortsiktige resultater. At vi må skape robuste barn som kan takle motgang og medgang på sunne måter. 

Marcos far spurte aldri om hvor mange mål han hadde scoret. Han stilte spørsmålene: "Hva har du gjort for å være en god lagspiller/gjøre andre gode i dag" og " ga du alt"? Marco kom på landslaget. Og var der i 12 år. Det var når Marco vant prisen som Årets forbilde på idrettsgallaen at hans far laminerte bilde av sønnen sin sammen med kongen og la bildet i frontruta på bilen så alle kunne se.

Ikke når han vant kamper eller scoret flest mål. For det er ikke det som er viktig.

Vi må respektere at om man kommer fra en annen kultur kanskje ikke har de samme tradisjonene når det kommer til deltakelse i idrett. Man kommer ofte fra kulturer hvor det ikke er vanlig å vøre med på kamp eller trening. Marcos beste råd for å involvere minoritetsforeldre er at andre foreldre på laget drar dem med. Ta den ekstra telefonen eller gå på besøk. Aldri vær redd for å besøke eller ringe på døren til minoritetsforeldre. De vil sette pris på at du kommer. Det vil oppleves som en gest. Å sitte å lure på hvorfor minoritetsforeldre ikke kommer, det er fordi det erikke vanlig. Det er ikke fordi man ikke ønsker å stille opp for barna sine, men det er ikke noe man er vant med å gjøre. Vi vil se resultater om man gjør den lille innsatsen med å ta kontakt, bry seg og ikke være så redde for å snakke med dem. Ikke anta at man ikke øsnker å stille opp.

Vi må tørre å spørre og tørre å bry oss. 

Idretten har betydd masse for Marco sitt liv og det var takket være enkeltmennesker som brydde seg og åpnet dører som har gjort at han kom inn i idretten. Det gjorde at når han kom på første skoledag i Norge allerede hadde venner fra fotballaget i klassen. Nettverkene han skapte i idretten er det som ga han den første jobben og som har gitt han de mulighetene han har fått oppgjennom årene.

 

Videre snakket vi med noen fine ungdommer som deltar i idretten. Alijan og Matin er enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan  som spiller på juniorlaget til IL Trond. Fatima spiller i Kattem fotballklubb og hun er idrettskontakt i klubben. Det vil si at hun tar et ekstra ansvar for inkludering i klubben. Idrettskontaktene skal gjøre det litt lettere å komme inn som ny i et idrettslag. Gi den oppfølging og sikkerhet som noen kan ha behov for. Idrettskontakt er noe alle klubber kan søke idrettsrådet om midler til.

Både Alijan og Matin er med i IL Trond fordi det er gøy og fordi de finner et samhold med de andre guttene. Enslige mindreårige har ikke så stort nettverk og det å spille fotball med gjengen betyr mye. Alternativet hadde vært å sitte hjemme og se tv eller spille. Det er ikke et alternativ. I Mihoub har de en trener som er artig, men streng. Han bryr seg og stiller opp når de møter utfordringer. Mihoub stiller krav til dem og det synes de er helt greit.
Fotballen gir også verdifull språktrening.

Fatima er en av alt for få minoritetsjenter i idretten. Hun sier at kommunikasjon med de foresatte er avgjørende. Om idrettslaget tar seg til til å snakke med foreldrene direkte vil de få en mye større forståelse for vikitgheten av idrett og de vil bli mye tryggere på å la jentene bli med på cuper.
Økonomi kan ofte være en barriere. I en familie med flere barn vil ofte da gutten prioriteres. Det er derfor viktig at idrettslagene kommuniserer ut at det er mulig å finne løsninger sammen. De må også gjøre terskelen så lav som mulig for å ta kontakt.

Hva gjør idrettslaget ditt for å holde kostnadene nede? Har dere en ordning for å hjelpe barna i lavinttektsfamilier som er kjent for alle trenere i klubben? 

Takk igjen til alle involverte!

 

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift